Mange treningsforsøk er gått tapt i jakten på sterkere kjernemuskulatur, og nesten ingen forteller om delte magemuskler etter svangerskap eller vektendringer. I tillegg er det lite kunnskap om plagene som kommer fordi magemusklene er delt og hvordan dette påvirker ens livskvalitet. Visste du at den eneste behandlingen som finnes er kirurgisk?
I en artikkel i Aftenposten den 31. mai forteller Maria Nordø Jørstad (38) om sine plager før hun undergikk en bukplastikk. Trillingmoren hadde 10 cm åpning mellom magemusklene lenge etter fødselen.
Hun opplevde blant annet
- mye ubehag i magen
- problemer med å løfte barna sine
- mye ryggsmerter om kvelden
- lite kontakt med kjernemuskulatur.
Artikkelen bekrefter tidligere viten om at det ikke finnes noen form for trening som trekker magemusklene sammen, snarere tvert imot. Den eneste måten å trekke magemusklene sammen på er kirurgisk, hvor man fysisk syr sammen de delte magemusklene, altså bukplastikk.
I artikkelen sier stipendiat og fysioterapeut Sandra Bjørdal Gluppes at hennes studier viser en sammenheng mellom rectus diastase og magesmerter, men ikke med plager i rygg, bekken og bekkenbunn. De fleste kvinnene i prosjektet har små eller moderate diastaser, hvor en gruppe følger et treningsprogram og den andre ikke. Kvinnene i prosjektet har ikke mer bekkenbunnsplager, smerter i korsrygg eller bekkenleddsmerter, sammenlignet med kvinner uten delte magemuskler.
Peter Emanuelsson, plastikkirurg hos Akademikliniken, disputerte sin doktorgrad allerede i 2014 på ulike kirurgiske behandlinger av rectus diastase. Han har blant annet forsket på om grad av tilbakefall av rectus diastase er forskjellig avhengig av kirurgisk behandling og om de i tillegg har en forskjellig effekt på kjernemuskulaturen, smerter og generell livskvalitet til pasientene.
Forskjellen fra studiene til Gluppe, er at Emanuelssons forskning er gjort på personer før og etter behandling av rectus diastase, mens Gluppes studier er gjort på personer med fortsatt rectus diastase og sammenligning med kvinner uten tilstanden. Emanuelsson har brukt spørreskjemaet SF-36, det mest brukte generiske helseskjemaet i Norge og internasjonalt (Mæland, 2009), som metode i måling av helserelatert livskvalitet før og etter inngrepene.
Grafen viser endring i livskvalitet før og etter kirurgisk behandling av rectus diastase. Det er to forskjellige inngrep som er utført. Livskvaliteten er målt på parameterne Fysisk funksjon (PF), fysisk rollefunksjon (RP), smerte (BP), generell helse (GH), Vitalitet (V), sosial funksjon (SF), emosjonell rollefunksjon (RE) og mental helse (MH).
Man ser en tydelig positiv effekt på helserelatert livskvalitet generelt og spesielt på parameterne fysisk- og emosjonell rollefunksjon, smerter og sosial funksjon. Altså viser forskning gjort av behandlere av rectus diastase en klar sammenheng mellom tilstanden og smerter og emosjonelle utfordringer.
Rectus diastase er ikke en normaltilstand, men oppstår oftest etter svangerskap og kraftige vektsvingninger. Tilstanden endrer ikke bare kroppsfasongen men gir også endel diffuse smerter.
Slik Jørstad påpeker i artikkelen er det lite kunnskap og informasjon om endringer i kvinnekroppen etter en fødsel, noe som fører til at mange kvinner lever med plager i uvisshet om bedre alternativer. For mange er det en stor omveltning som ikke er så enkel, en ting er å leve med plager, det andre er å leve med en annen kropp som ikke fungerer som tidligere i tillegg til at den ser annerledes ut. Å se gravid ut (rectus diastase gir en utbulende mage. red. anm.) og bli spurt om termin to år etter fødselen, kan føre til at mange kvinner unngår situasjoner som kan bli pinlige, noe som hindrer deres sosiale omgang.
Helserelatert livskvalitet gjelder ikke bare en faktor, men sammensetningen av mange faktorer. Om motivasjonen for endring er bedre selvfølelse og trivsel i egen kropp eller smertefri hverdag vil det uansett påvirke livskvaliteten som en helhet.
Dette er jo kjernen i fordommene mot bransjen vår, at alt handler om ytre skjønnhet og har ingen sammenheng med helse, livskvalitet eller bedre selvfølelse. Fordommer kombinert med lite kunnskap fremmer ikke akkurat kvinnehelsen, snarere tvert imot skaper det tabuer om den hjelpen mange får gjennom våre tjenester.
Mange kjenner Jørstad igjen fra serien Trillingliv på NRK, der vi følger henne gjennom svangerskap, fødsel og livet etterpå med trillingene, sønnen og mannen.
Bestill time hos Akademikliniken
Bestill time for en uforpliktende konsultasjon hos en av våre spesialister i plastisk kirurgi.
Du kan ringe oss på tlf. 22 58 17 10, sende oss en e-post eller booke time for en uforpliktende konsultasjon med en av våre plastikkirurger i Oslo.
